I våre dager har Mesnaelva mer historisk interesse enn direkte praktisk nytte for Lillehammeringene.
Men i 1827 da man tok det første skrittet mot bystatus, var det nettopp elva med det som gjorde at myndighetene i Christiania bestemte seg for by ved nordenden av Mjøsa.
Vannkraften var viktig. Et stort nedslagsområde skaffer stor og sikker vannføring, og fallet på om lag 350 meter ga mye krefter til vasshjul og de seinere turbinene, til stamper, møller og etter hvert en omfattende industri.
Legg igjen en kommentar